Tips til god markedsføringsstrategi!

Alle organisasjoner bør ha et mål å jobbe etter. Dette for å best kunne utvikle organisasjonen, men også for at alle ansatte skal være samkjørte, og dra i samme retning. Et mål kan være å bli markedsledende i pris, doble markedsandelen sin eller bedre utnyttelse av markedsføringspengene. Felles for målet er markedsstrategi vel så viktig. Markedsstrategien er kompasskursen som viser hvordan organisasjonen skal nå sitt mål. 

Videre i dette innlegget skal jeg videreformidle 7 tips til og digital markedsføring opprinnelig publisert på tenkdigitalt.no.

I digital markedsføring gjelder det å markedsføre til dine potensielle kunder. Skal du selge undertøy for damer er det ikke spesielt smart å markedsføre dette til menn. Å bruke mye penger på markedsføring i en papiravis som leses av både damer og menn er penger ut av vinduet. Du må vite hvordan du kan nå riktig kundegruppe for best mulig markedsføringsresultat. Markedsfører du samme produkt via for eksempel Facebook vil du treffe riktig kundegruppe og du kan enkelt måle effekten av markedsføringen senere. Du kan også gjenta samme annonse til de som virket interesserte, men som enda ikke har kjøpt produktet.

1. Planleggingsverktøy

Det finnes i dag veldig mange kanaler å få kontakt med andre på. For best mulig resultat er det viktig at du benytter deg av flere enn en kanal. Finn ut hvilke kanaler du kan nå kundegruppen din på, og lær deg disse. Et planleggingsverktøy kobler sammen alle disse kanalene på ett sted. Der kan publiseringer automatiseres og gi verdifull innsikt om engasjement på de forskjellige kanalene.

2. Begynn å snakke når målgruppen er klar for å lytte

Du tenker nok at godt innhold sprer seg som ild i tørt gress, men det stemmer dessverre ikke. Vellykket markedsføring krever riktig timing og godt innhold. Du må engasjere kundene og du må lære deg hvordan du engasjerer på de forskjellige kanalene. Du bør vite når dine kunder er aktive på sosiale medier, og hvilke kanaler du treffer de best på. En undersøkelse tenkdigitalt.no har gjort viser at innhold til LinkedIn og Instagram bør publiseres mellom 07:00-09:00 eller 16:00-18:00. Facebook og Twitter treffes best mellom 13:00-17:00.

3. Bildebruk

Et bilde sier mer enn tusen ord. Undersøkelser viser at bildevalg påvirker kunden og kan være avgjørende om kunden trykker på annonsen eller ikke. Bildene du bruker bør stå i stil med resten av profilen din. 

4. E-postmarkedsføring 

Du har kanskje lagt merke til at flere bedrifter gir deg en fordel mot at du melder deg på deres nyhetsbrev? Gode markedsførere ber alltid om e-postadressen din. Slik kan de bygge en relasjon til eksisterende kunder, samtidig som de tiltrekker seg nye kunder.

5. Hold deg oppdatert på teknologifronten

Verden utvikler seg raskt og du bør være sikker på at du ikke blir stående igjen på perrongen. Du må til enhver tid være der kundene dine er. Eksempelvis står smarttelefoner for halvparten av all internettrafikk, så nettsiden din må være mobilvennlig. Gjør deg kjent med de nye kanalene som dukker opp, så du er forberedt hvis kundegruppen din tar den i bruk.

6. Viktig å ha en god nettside

Nettsiden er kjernen i din digitale markedsføring. Nettsiden din kan brukes til å samle inn e-postadresser og få kundegruppen til å gjøre det du ønsker. 

Nettsiden din bør absolutt inneholde:

  • Et design tilpasset alle enheter.
  • Søkemotoroptimalisering (SEO). 
  • Sosiale medieknapper
  • Sporingspiksler
  • Facebookpiksel
  • Analyseverktøy
  • Landingsside

7. La kunde finne frem til deg

Du har sikkert opplevd å at du så sårt trenger et produkt. Du googler produktnavnet, og trykker deg inn på den butikken som kommer opp først. Derfor bør du ha som et mål å alltid ligge blant de øverste treffene på google.

Kilder: 

https://tenkdigitalt.no/blog/digital-markedsforingstrategi/?fbclid=IwAR3j3uybJGfo8LHiLuAdReveTJ5waXTDXzVxsva4gt3H_ojob4wgb2fBlB0

Growth Hacking

Mange vil nok si at Growth hacking er fremtidens markedsføring. Growth hacking er ikke helt likt tradisjonell markedsføring som man lærer om i fagbøker. Ofte brukes det av nyoppstartede bedrifter fordi Growt hacking er en vekststrategi og ikke koster mye.

Vi alle har brukt Google sin søkemotor for å søke opp et eller annet, enten det er i forbindelse med skole, eller fritidsaktiviteter. Som du kanskje har lagt merke til er de 2-3 første sidene som kommer opp annonser fra ulike bedrifter. Dette er annonser som bedriftene selv betaler for. De kjøper seg annonseplasser basert på ulike søkeord de ønsker å gjennkjennes med. For hvert eneste klikk disse annonsene får, må bedriftene betale Google penger for å kunne «havne først». Denne prisen er svært høy og kan i dag koste opp imot 1700,- kroner for annonsene per klikk for bedriftene. Denne prisen varierer selvsagt i forhold til hvilken annonse det er snakk om, men like vel må bedriftene betale en viss sum for hvert eneste klikk. De store bedriftene benytter seg også av større og mer kjente tradisjonelle markedsføringskampanjer, med plakater/postere, tv- og radioreklame som koster bedriftene svært mye penger. Så hvordan skal nyoppstartede bedrifter i det heletatt klare å konkurrere mot de allerede eksisterende bedriftene som har masse penger? Jo, med Growth Hacking, eller fremtidens markedsføring.

Det gjelder å ha mange små kampanjer hvor man eksperimenterer, tester og til slutt analyserer. Gjør du dette riktig skal du til slutt vil du sitte igjen med synlig og dokumenterbar vekst. 

Growth Hacking handler i stor grad om å tenke utenfor den tradisjonelle markedsførings boksen du er vant med. Du er nødt til å tenke nytt og se nye muligheter. Dette er fordi nyoppstartede bedrifter ofte ikke har nok økonomiske ressurser til de store markedsføringskampanjene. I stedet ønsker man å benytte seg av kreativitet, målinger, analyse og testing for å skape oppmerksomhet rundt produktet eller tjenesten. Målet med denne strategien er å få produktet du vil vise frem til å spres viralt gjennom sosiale medier. Fordi det allerede finnes gode algoritmer på plattformer som for eksempel Facebook, kan man lett teste og tilpasse produktet slik at vi når akkurat den målgruppen vi ønsker å nå. Det er ikke selve markedsføring som skal føre til at bedriften vokser, men det produktet eller den tjenesten bedriften selger.

Flere kjente bedrifter som for eksempel Facebook, Twitter og AirBnB har benyttet seg av Growth hacking i oppstartsfasen. Growth hacking er fortsatt ikke så kjent i Norge, men på grunn av bruken av sosiale medier er denne strategien både smart og økonomisk gunstig. 

Hvis du fortsatt er usikker på hvorfor og når du skal bruke Growth hacking avslutter jeg med 3 tips.

  • For å finne nye måter å vokse eller hindre kundefrafall på
  • Hvis du vil jobbe raskere, mer iterativt og datadrevet
  • Hvis du ønsker et alternativ/supplement til tradisjonell markedsføring

Kilder:

https://www.fullstakk.no/growth-hacking

https://en.wikipedia.org/wiki/Growth_hacking

https://grunderbloggen.e24.no/2015/01/28/legg-ned-markedsavdelingen-na-er-det-growth-hacking-som-gjelder/

Utvikle noe profesjonelt

I dette blogginnlegget har vi fått i oppgave å finne en engelsk dybdeinnlegg, for så å oversette det, og forbedre det til norsk. Jeg har i dette tilfelle valgt blogginnlegget skrevet av Brian Balfour, som heter «7 Principles To Mastering Growth». 

Dagens industri er preget av en avhengighet som kan være utfordrende å stoppe. Avhengigheten preges av «enklere» måter å gjøre ting på, forskjellige tips og triks som skal gjøre livet enklere, tips og triks som lover at man, med de tipsene, skal klare å håndtere veksten man har. Et kjapt søk på GrowthHackers.com, inbound.org eller andre nettsider med fokus på tips og triks for utvikling, gir oss et innblikk i avhengigheten. Dette er også grunnen til at jeg fant dette blogginnlegget meget interessant.

Som et resultat av dette, får folk i markedsføringsbransjen mesteparten av deres informasjon og lærdom gjennom nettopp slike nettsider, med tips og triks som egentlig ikke vil hjelpe deg med nettopp ditt problem. Ved bruken av disse blir man beklageligvis heller ikke noe bedre innen sitt felt.

De fleste problemer som oppstår nå til dags, er problemer som ikke allerede har et fasit-svar, hvor man må prøve seg frem. De fleste problemer som oppstår er dermed også forskjellige fra andre, med tanke på utgangspunktet en bedrift har. Det er dessverre ikke så enkelt at man ser på hva andre har gjort med et lignende problem, for så å utøve den samme prosedyren. Selv om en slik metode fungerte for noen andre, betyr det ikke nødvendigvis at det fungerer for deg.

For å bli en førsteklasses markedsfører handler det altså ikke om hvilke verktøy man bruker, men å mestre vekstfasen, rammeverket og tankeprosessen i bedriften for å løse de nye problemene i bedriften.

Så, hvordan utvikler man seg på best mulig måte?

1: GENERALISERT ELLER SPESIALISERT?

Forfatteren av denne teksten, Brian Balfour, blir ofte spurt av markedsførere om de skal være «generalisert eller spesialisert?»

Dette har vist seg å være et såpass populært spørsmål, hvor 100% av de han spurte under en undersøkelse, svarte feil. Dette er derimot delvis på grunn av at begge svarene er feil. Enkelte som besvarte spørsmålet begynte sakte, men sikkert å komme inn på rett svar, «form deg selv som en T», sa de. Hva betyr egentlig «å forme seg som en T»?

  1. Mestre det grunnleggende
  2. Gå dypt

Mestre det grunnleggende

Det grunnleggende er enkelt og greit det alt annet bygger på. Man kan se på det som grunnmuren i et hus, der man trenger en solid grunnmur for at huset skal bli solid. Har du ingen solid grunnmur, vil også huset til slutt falle sammen, uten at det er noe du får gjort. For eksempel hva er det som gjør at enkelte, som Lebron James, er mye bedre i basketball enn alle andre? Jo, han er best til å gi pasninger, skyte og drible, det grunnleggende i basketball.

Jo bedre utgangspunkt bedriften har med det aller mest grunnleggende, jo lettere er det for bedriften å mestre veksten og problemene som følger med.

De fire punktene som er grunnleggende når det gjelder vekst:

  1. Analyse – Forstå meningen bak data som man samler, for å identifisere, forstå og komme med nye ideer og løsninger for bedriften.
  2. Kvantitativ modellering – Forstå din egen historikk i bedriften og bruk den til din fordel, for å kunne simulere hvordan fremtiden i bedriften vil bli.
  3. Kundepsykologi – Dataen du samler vil ikke kunne hjelpe deg, med mindre du kan påvirke tallene på en autentisk måte. Her handler det om å kunne forstå psykologien hos kundene, problemer og løsninger for å se hva kunder responderer på.
  4. Formidling – Man kan være best på kvantitativ modellering, analysering av data og å forstå kundepsykologien, men for å mestre vekst må du forstå hvordan du bringer disse punktene sammen, og gjør de interessante for de potensielle kundene dine, dette kalles formidling.

Gå dypt

Brian Balfour har en jobb som krever at han ansetter medarbeidere. Under ansettelsesprosessen fant Balfour ut at de som kommer på intervju, og sier de kan tradisjonell markedsføring, facebook ads, innholdsmarkedsføring og noen andre typer markedsføring, ønsket å være generaliserte, de var til og med stolte av å være generaliserte. Dette høres kanskje bra ut på papiret, men så fort Balfour tok et lite dypdykk for å finne ut hva de egentlig kan, fant han ut at de fleste kun er middels god i alt de påstår å være gode til. De var derimot ikke veldig gode i noe som helst, bare middels god i alt.

«Å være helt ok på flere nivåer, er mye mindre verdifullt enn å være best på 1 ting»

Det å «gå dypt» handler altså om at man må kunne forstå alle aspekter av et tema. Når man går dypt blir man rett og slett satt på prøve, hvor man må kunne løse problemer som ingen andre har løst tidligere, man må tenke selv. Den beste måten å løse slike problemer, er å nettopp løse enda flere problemer, og etter hvert vet man akkurat hvordan de ulike aspektene av samme tema reagerer ved endringer foretatt av deg. Underveis i denne prosessen bygger man kunnskap, som gjør at problemene du kan løse får høyere og høyere vanskelighetsgrad.

Bafour har gitt rådet om å «gå dypt» eller «dypdykk» til flere personer som er i starten av sin karriere, svarene han har fått ved å gi dette rådet så typisk slik ut:

«Hva om jeg ikke liker det?»

«Jeg vil kanskje ikke basere hele karrieren min på det området.»

«Jeg vil ikke bli sittende fast på dette området.»

«Jeg må være virkelig sikker på at det er det jeg vil før jeg begynner.»

Den eneste måten å kunne besvare disse spørsmålene er gjennom å prøve det. Man klarer ikke å tenke seg frem til svarene på disse spørsmålene uten å ha prøvd det først. Det er som om man skulle sagt at en matrett man ikke har smakt, ikke smaker godt, fordi du ikke liker utseendet.

Det er også viktig å tenke på at dette ikke er snakk om hele livet ditt, dette tar ikke 10+ år. Setter man seg virkelig inn i et tema, et område, vil man kunne være veldig god på akkurat dette innen 1-2 år, hvis man dermed ender opp med å ikke like tema, vil ikke Bafour anse dette som bortkastet tid, man har jo lært. Prosessen med å dypdykke inn i et tema gjør det nemlig enklere å dypdykke inn i et annet tema, da vet du jo hvordan du gjør det.

2: HVA VIL DU JOBBE MED?

En stor del av informasjonen man tilegner seg kommer fra prosjekter som du er med på innad i din bedrift. Derfor er det vesentlig at du velger hvilke prosjekter du ønsker å delta i med omhu, men hvordan velger du hvilke prosjekter du skal være med på?

Hvis man tar en titt på modellen over, ville de aller fleste valgt de prosjektene som går innenfor de blå kvadratene. Du derimot bør velge den grønne – bli med på prosjekter som utgjør en forskjell for bedriften, men som ingen andre ønsker å ta.

Det at den utgjør en stor forskjell for bedriften sier seg selv, men prosjekter som dette er upopulære for de ofte er rotete og vanskelige å gjennomføre. Ved å ta denne typen prosjekter oppnår du 3 ting:

  1. Du lærer mye på grunn av at dette prosjektet i utgangspunktet er veldig utfordrende.
  2. Rotete prosjekter krever at du har en dypere forståelse for å kunne løse oppgavene som kommer din vei. Siden ingen andre ønsker å ta dette prosjektet blir du automatisk «eksperten» i din bedrift på noe som utgjør en stor forskjell for bedriften.
  3. Du putter deg selv i søkelyset for resten av bedriften. Denne typen prosjekter har en tendens til å bli fulgt med på av alle i bedriften, du blir sett på som en leder fordi du prøver å løse en oppgave ingen andre har løst før. Man kan nesten påstå at alle ønsker seg en slik medarbeider.

En kombinasjon av disse utløser en dominoeffekt. Ettersom du har klart å løse en oppgave som ikke er blitt løst før, kommer folk til deg med slike oppgaver fremover også. Og siden man har klart å løse vanskelige oppgaver tidligere, går det lettere å løse nye, vanskelige oppgaver. Muligheter vil dermed begynne å dukke opp rett foran nesa di, i stedet for at du selv må oppsøke mulighetene.

3: SØRG FOR Å HA LITT KUNNSKAP PÅ OMRÅDET DU BEVEGER DEG UT PÅ.

Bafour bruker uttrykket «ha en fot i kjent terreng, og den andre i ukjent terreng». Da han først startet i sin første jobb etter endt utdanning, endte han opp i en situasjon hvor 90% av det han fikk som oppgaver var «ukjent» terreng. Dette gjorde at Bafour slet med å få noe som helst fremgang i arbeidet sitt, og kom seg egentlig ingen vei. Lederen hans ble raskt klar over situasjonen, og endret oppgavene til Bafour slik at han hele tiden hadde oppgaver som kunne løses med en fot i kjent terreng, men den andre foten i ukjent terreng. På denne måten lærte Bafour å bruke det han kunne for å løse oppgaver han ikke kunne, noe som er oppskriften på å vokse som person.

Det er derimot viktig å huske på at du heller ikke bør være for mye i kjent terreng, da det blir begrenset med hvor mye du lærer. Her er det viktig å finne en god balanse mellom kjent og ukjent terreng, som gjør at du hele tiden blir utfordret av oppgavene, men likevel ikke blir lei og oppgitt over å ikke kunne løse de.

Realiteten er at det ikke er noe fasit på hvor mange prosent av kjent og ukjent terreng som er den perfekte balansen. Man må derimot hele tiden klare å tilpasse seg, og vite hvor mye som er kjent for deg og hvor mye som er ukjent, for å kunne finne en måte å jobbe deg tilbake til midten av skalaen.

4: VIS HVA DU KLARER

Lenge har det vært normalt når man studerer å ta noen fag som er enkle, for å få et bedre snitt på skolen, men blir man noe flinkere av dette? Det handler altså altfor mye om hva du klarer på eksamener og lignende, og hva snittet ditt på skolen er, i stedet for hvilke problemer du klarer å løse, og hvilke kvaliteter du har utenom dette.

Denne tankegangen er ifølge Bafour utdatert fordi:

  1. Som Google selv har oppdaget, har eksempelvis karakterer på universitetet lite til ingen sammenheng med hvor suksessfull en person i en hvilken som helst stilling har blitt i ettertid. Et selskap som var kjent for å hele tiden kun ansette de med høyt karaktersnitt på universitetet, har i ettertid endret denne tankegangen og ser mer på personene bak karakterene.
  2. Internett har gjort at det man faktisk kan er mer gjennomskuelig, det er enklere å se om man er flink til noe, eller om man kun har pugget til en eksamen for så å glemme det hele etterpå.

Det handler altså ikke lengre om karakterer og lignende, men å kunne vise til godt gjennomført arbeid på ditt felt. Bafour ser flere og flere som legger til sertifikater og erfaringer på LinkedIn, fremfor å legge frem hvilke oppgaver de har klart å løse. Likevel, som en arbeidsgiver, ser han ikke på dette, han kunne faktisk ikke brydd seg mindre om hvilke sertifikater du har tatt, med mindre du kan vise at du klarer å bruke dette i hverdagen, og for å løse oppgavene du blir gitt.

5: BYGG EN PLATTFORM

Bafour’s erfaring de siste 7 årene, etter å ha analysert hva som gir han 80% verdi, men kun 20% innsats, har han funnet ut at det er 1 ting som hele tiden har hjulpet han en god del. Nemlig å skrive blogg. Man trenger ikke engang å skrive blogg ofte, men det er fortsatt noe som gir han ekstremt høy verdi. Bafour sier at det som har gitt han omtrent alle jobbmuligheter, og jobber han har hatt oppgjennom tiden, er kontakter via sin egen blogg. Han sier derimot ikke at du må lage en blogg, men at du derimot bygger en plattform som du eier til eget bruk. Plattformen kan være så mangt, det kan være blogg, podkaster, videoer med mer. Du må nesten velge den plattformen du liker best, hvor du er mest komfortabel.

6: SKAFF DEG EN MENTOR

Dette høres kanskje litt merkelig ut, men det å skaffe seg en mentor er noe av det vanskeligste, men også mest effektive man kan gjøre.

Det de aller fleste tror er at du må skaffe deg en god mentor for å kunne gjøre en god jobb. Faktumet er derimot det motsatte, at man skal gjøre godt arbeid først, for å kunne skaffe seg en god mentor. Målet her er ikke at mentoren skal gjøre arbeidet for deg, men guide deg i riktig retning for at du selv skal klare å løse problemene som oppstår.

Denne «guidingen» finnes i to forskjellige fasonger:

  1. Objektive meninger. Alle du hele tiden har rundt deg (familie, venner, kolleger og lignende) har deres egne personlige, lite objektive meninger, som kan villede deg i forskjellig retninger. Verdien av å ha en mentor er å ha noen som har en objektiv mening, som ikke er basert på deres personlige meninger, som dermed ikke har noen innvirkning på hvordan du løser dine problemer, annet enn objektiv hjelp.
  2. De rette spørsmålene. Gode spørsmål fører til gode svar. En god mentor vil derfor spørre deg gode spørsmål, som du ellers ikke ville tenkt over. Med denne prosessen klarer du kanskje å se på problemet du har foran deg i et annet perspektiv, som du kanskje ellers ikke ville sett.

7: HVORDAN VÆRE PROAKTIV VERSUS REAKTIV

Hvis du klarer å gjennomføre de 6 ovennevnte punktene, vil du høyst sannsynlig ha en hel haug med muligheter strømmende mot deg. Dette skaper derimot et nytt problem: reager på ting som kommer mot deg kontra være proaktiv på hva du vil ha.

Å være reaktiv ender nesten alltid med resultater du er halvveis fornøyd med. Det er derimot utfordrende å si nei til en mulighet, på en objektiv måte, hvis man ikke har noen kriterier man har satt på forhånd for hva man ønsker.

Det mest normale rådet vil være å være proaktiv fremfor å være reaktiv, men etter hvert som Bafour har sett andre bruke dette rådet, har han lagt merke til noen generelle problemer. Den proaktive tankegangen tvinger deg til å spørre deg selv om hva du egentlig vil. Å forstå svaret på det spørsmålet virker enkelt, men kan være utfordrende for mange.

Svaret er derimot enkelt. «Hva har jeg egentlig lyst til?» er noe du ikke kan tenke deg frem til, du må faktisk prøve ting for å forstå hva du vil.

Bafour’s råd er altså:

I stedet for å føle at du må komme frem til et konkret svar, og det er det eneste som er rett, behandle de ulike mulighetene du får som eksperimenter.

Han bryter det hele ned til 4 enkle steg:

  1. Tenk deg frem til hva du i teorien ønsker
  2. Planlegg eksperimentet
  3. Gjennomfør eksperimentet
  4. Analyser resultatene du får

Om resultatene kan sies å være positive, fortsett. Hvis resultatene er negative, slutt med det du gjør, bruk informasjonen du har tilegnet deg til et nytt eksperiment, begynn på nytt.

Å lære seg prosessen rundt vekst i markedsføring er altså også å lære seg problemløsning. De beste reglene er ikke snarveier, men en investering i fremtiden din, hvor du hele tiden utfordrer deg selv.

KILDER:

Hele dette blogginnlegget er en tolkning/oversettelse av et blogginnlegg skrevet av Brian Balfour 12. oktober 2016. Hentet 16.05.2020.

Revolusjonerende OKR

OKR | DIG2100 (2103)

Hva har Google og Intel til felles? Dette er åpenbart organisasjoner som har utrettet svært mye, og opplevd en enom suksess. Men kan det være tilfeldig at de alle benytter faktisk den samme styringsmetodikken? Et system for gjennomføring også kalt OKR? Mitt svar på dette er nei.

Med dette innlegget ønsker jeg derfor å ta en dypere blikk i det agile styringssettet, med å forklare hva OKR går ut på, historien bak, og hvorfor systemet er så utrolig genialt.

Introduksjon til OKR

OKR står for Objectives and key results, og er et styringssett basert på smarbeid som hjelper organisasjoner, team og individer med å fokusere inssatsen sin på det som virkelig er viktig. Det er et tilpasningsdyktig system som fremmer hårete mål, med en transparent tilnærming til arbeidet. Det hele handler om å svare på to spørsmål månedlig. Hva er det man egentlig er ute etter å da oppnå? Og hvordan skal man faktisk overvåke og nå dette?

Hva som ønskes oppnådd = Objective

Hvordan dette skal da nås = Key results

Objectives med følgende Key Results

OKR består altså av to komplementære deler. Ved at ulike nivåer i en organisasjon besvarer disse spørsmålene kvartalsvis tvinger man frem de riktige prioteringene og fremmer fokus (Lund 2018).

Objective beskriver hva du, ditt tema eller organisasjon ønsker å oppmå. Verken mer eller mindre. I sin natur skal et godt formulert objective være viktig, konkret, handlingsorientert og ikke minst inspirerende (Doerr 2018, 7).

A Guide to Objectives and Key Results - Luis Goncalves

Key results (KR) beskriver hvordan du når og overvåker objectives. Dette er spesifikke, tidsbindende og talldrevende mål, som sammen skal lede opp til den satte ambisjonen. La de være «aggressive», men prøv å a de samtidig være realistiske, og pass alltid på at de er verifiserbare. Man skal enkelt kunne vurdere om et KR er nådd eller ikke i slutten av en periode (Doerr 2018, 7). Hvert enkelt KR bør være utfordrende i seg selv, og pushe innsatsen mot nye høyder. Om man er sikker på at man greier de, gir man mest sannsynlig ikke alt man har (Doerr 2018, 50).

OKR - Objectives and Key Results Methodology, used by Google, LinkedI…

Mens et objektive kan ha noen lange horisonter, kan Key Results være dynamiske og faktisk endres underveis. Om da systemet er godt bearbeidet, vil tre til frem Key Results være nok for å legge en god retning mot måloppnåelse. For mange av de kan føre da til at man kan miste en del fokus på det som virkelig er viktig.

Fokus og Forpliktelse

Et OKR system oppfordrer til at man fokusere og forplikter seg til de tiltakene/aktiviteten som virkelig utgjør en stor forskjell, og skiller at aktiviteter som ikke er like relevante mot måloppnåelse. Det Starter altså med enkel disiplinsert tenking omkring hva som vil utgjøre de største forskjellene, og en forpliktelse mot dette. Når ledere står fast bak noen prioteriterte OKRs, og er tydelig på ikke bare hva som skal gjøre, men også hvorfor, gir de ansatte en retning og en måte å forstå hvordan deres arbeid relateres til den store organisasjonens visjon.

Good vs Bad OKRs - ProductCoalition.com

Et eksempel på dette kan være dette Scorecard fra Oaakland Raiders.

Det er Transparent

En sentral brikke i rammeverket er at målene er ute i offentligheten og alle i organisasjonen kan se alles mål. Det er åpent for både konstruktiv kritikk og rettelser. Et publikum hjelper på gjennomføringen: Når mål er ute i det offentlige er man gjerne mer motiverte mot måloppnåelse. Men det oppfordres også til samarbeid, der kollegaer kan strekke ut en hånd til sine medarbeidere (Doerr 2018, 78). Det dannes en sosial og transparent kontrakt mellom organisasjonens medlemmer, som knytter personlig mål mot bedriftens mål (Lund 2018).

Et Mål

OKRs skal pushe alle grensene. Det skal ikke være noe gitt at man treffer enkelte innertier på satte Key Results.  mål innebærer mulig en mindre grad av måloppnåelse, men når man strekker seg mot nye høyder, når man iallfall som regel nye topper. Store mål spiller prinsipielt på alle faktorene ovenfor; At en organisasjon har fokus og forpliktelse er et must for å angripe det umulige, likeså er det bare sammenkoblede og transparente organisasjoner som gjerne er innovative nok til å få det til. I jakten på store mål, trenger man data for å kartlegge progresjon. Noe som OKRs også vektlegger viktigheten av (Doerr 2018, 133-135).

OKR – KORT OG GODT

Mønsterpraksis:

  • Ha få, men velvalgt objectives (rundt 3-5 per syklus)   
  • Koble ikke et objective til flere enn fem KRs.
  • Team og individer bør iallfall sette halvparten av sin OKRs på egenhånd.
  • Konstruer dem kvartalsvis evt. månedlig.
  • Score KR etter sannsynlighet for oppnåelse (skal 1-10, eller 0.0-1.0). Ideelt sett bør de bedømmes til 0.6-0.7. Regn deretter gjennomsnitt ved endt syklus. Foreta egenvurdering og refleksjon rundt arbeidet.
  • Vurder underveis om man skal fortsette (Green Zone), Oppdaterer (Yellow Zone), lansere et nytt sett med OKRs eller stoppe prosessen (Red Zone).  

Hvordan sette gode Objectives:

  • Et objective skal kun forklare ambisjonen – ikke mer eller mindre
  • La det være noe som utgjør en forskjell. Hva er det som er viktigst og av mest betydning neste periode?
  • Bruk et inspirerende, men enkelt fattelig språk.  
  • Definer de helst ikke på mer enn én setning.

Hvordan sette gode Key Results:

  • Lag de så spesifikke som overhodet mulig.
  • Knytt dem til noe som garantert lar seg måle, utelat alle mulige gråsoner.   
  • KRs skal være milepæler på vei mot et objective, dermed må de alltid være relevante mot ambisjonen.  

Kilder:

Doerr, John. 2018. Measure What Matteres: OKRs – The simple Idea That Drives 10X  Growth. Penguin Business.

Lund, Karl Phillip. 2018. «OKR – Et system for gjennomføring». Lesedato 28. April 2020: https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/

Personlig Merkevarebygging

Da er vi endelig i gang med tredje modul i faget Digital Markedsføring. Akkurat nå så er vi plaget av COVID-19 og dette har også fått inn et kraftig inntrykk på en students hverdag. Etter en klar beskjed så er det svært sannsynlig at resten av semesteret vårt vil faktisk foregå digital, dette betyr at hver enkelt student må ta mer ansvar. Det viktigste akkurat nå er at fokuset er på plass og være litt ekstra engasjert vil hjelpe med å følge med i noen vanskelig svinger.

Kurset Digital Markedsføring handler i stor grad om personlig merkevarebygging, kunsten om å bygge noe fra “scratch” samtidig man spiller på seg selv og vise frem de egenskapene man har slik at man kan bli mer attraktiv for mulige arbeidsgivere. I forelesningen den 21.april hadde Karl Philip Lund invitert en kollega og tidligere digital markedsføring student, Operativ Markedsassisten i Inevo, Julie Foss. Hun snakket faktisk nettopp om dette å bygge personlige merkevare.

På forelesningen så ble det hovedsakelig snakket om Linkedin, som er en plattform vi bruker for å vise oss selv frem. Her handler mye om førsteinntrykk, oppdatert informasjon, kontaktinfo, erfaring og liknende. Jeg meg selv tok litt tid med å bli kjent med Linkedin, det var nytt men samtidig var jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skulle få markedsført meg selv på en effektiv og god måte.

Et bilde som inneholder mat, kanne, stor, bord

Automatisk generert beskrivelse

Julie forklarte hvordan man kan danne seg et nettverk man selv er fornøyd med, der man har tilgang til de arbeidsgiverne og kontaktene man selv ønsker å bli sett av. Det ble også lagt vekt på viktigheten av å dele innhold og være aktiv, det hjelper ikke bare være på Linkedin uten å faktisk bidra eller vise seg frem.

Intern Konkurranse

DIG2103 har faktisk blitt til en veldig stor klasse ettersom vi har nå faktisk slått sammen med Varehandel klassen. Dette betyr at flere jobber frem mot samme mål og ønsker å oppnå det sammen, en jobb hvor man kan både trives og passe inn. Det er jo faktisk ingen tvil om at det er mange jobber her ute, men for å si det enkelt noen stillinger og arbeidsplasser er bedre enn andre. Dette skaper faktisk nå en stor intern konkurranse blant DIG2103 studentene nå. Det å forstå dette vil gjøre oss mer oppmerksom på at dette har blitt viktigere. Dette gir faktisk og studenter motivasjon “ihvertfall meg!” for å gi det lille ekstra for å bli sett. Resultatet av dette skaper en god arbeidskultur og gjør oss studenter mer dyktige som er en viktig del av det å markedsføre idag. 

Hva med meg da?

Jeg har nå allerede lært veldig mye om viktigheten av personlig merkevarebygging siden vi nå startet med dette fordypningsfag emnet. Jeg har blitt flinkere på å faktisk sjekke Linkedin og oppdatere informasjon om meg selv. Våre forelesere er veldig flinke på å gi oss god motivasjon samtidig god veiledning for å nå vårt fulle potensial. Vi blir motiverte, aktive og frempå i forelesninger og når vi faktisk løser oppgavene vi får. Det største jeg har lært er kommunikasjon mellom meg selv og sosiale medier. Det å bruke plattform for å skape gode relasjoner og nettverk er noe jeg har lært. I samfunnet vi er i nå så er nettverk alt, det å skape og utvidet det er noe som gjelder fra og med vi starter studiet vårt, noe jeg mener selv jeg har vært flink til å gjøre. Bloggingen har også vært noe problematisk da jeg faktisk ikke er spesielt glad i å dele det jeg skriver med alle og enhver, men dette har jeg også blitt flinkere på.

Jeg har faktisk vurdert selv å utvide bloggen min på andre plattformer for å skape en større og seriøs blogg. Vi er nå straks halvveis med fordypningsfaget og da vil jeg selv ta det store steget med å faktisk blogge videre på en større plattform. Dette kan være blant at jeg begynner å blogge på engelsk for å bli bedre sett rundt verden, samtidig koble opp bloggene mot sertifiseringene vi har gjort. Det å legge inn arbeid er noe som kommer til å vekke flere arbeidsplasser på at jeg kan bli sett. Har faktisk hatt noen lesere fra utlandet og da tenker jeg at den beste måten for å bli mer attraktiv på er å skrive på et språk flere kan forstå.

Julie har selv kapret drømmejobben hos INEVO, hvor hun jobber ved siden av studiene. Her kommer hennes 5 tips for å kapre en relevant jobb ved siden av studiene: 

1. Tør å være frempå. Søk rundt og ta kontakt med de personene du ønsker å jobbe for. Ikke vær redd for å ta kontakt.

2Ta del i timene og delta aktivt i klassen. Mange gjesteforelesere er fra bransjen, og derfor kan det være positiv å skille seg ut i mengden. 

3Skaff deg en knallbra Linkedin profil. Det er lurt å bruke litt tid på Linkedin for å skape en god profil, der finner du mange fra bransjen og det er en fin måte å vise din kompetanse på. 

4Ikke undervurder deg selv. Du kan ha mye å bidra med selv om du er ung og student. Vi har masse fersk kunnskap og nysgjerrighet. 

5Få frem motivasjonen din. Vis at du er engasjert og nysgjerrig, det setter arbeidsgivere pris på.

Dette er stegene jeg kommer til å legge stor vekt på nå i denne delen. Punkt nummer 4 er den jeg kommer til å legge størst vekt på ettersom det er noe jeg selv kan gjøre iblant. Målet er å aldri undervurdere selv i løpet av denne delen.

Sosiale kommunikasjonsplattform

Sosiale Kommunikasjonsplattformer

De mest relevante sosiale plattformer per dags dato er sosiale medier. En stor grunn til dette er at nesten hele verden bruker en smarttelefon og i denne smarttelefon er det enkelte applikasjoner som viser reklamer, det er disse reklamene vi kommunisere mot. 

De mest brukte sosiale applikasjonene i verden er Instagram, facebook, twitter og Snapchat. Om vi kommunisere mot disse plattformene vil vi ha økt effekt på markedsføring og sosial kommunikasjon. Sosiale medier kan rett og slett være en gullgruve for en bedrift. Her kan vi kommunisere direkte med målgruppen/målgrupper blant annet også engasjere, presentere, bygge tillit, og ikke minst selge produktet eller tjenesten sin. 

Men spørsmålet er egentlig hvor du bør være? 

Facebook

  • Facebook er toppen når det gjelder sosiale kommunikasjonsplattformer i Norge, det er faktisk 7 av 10 nordmenn som bruker Facebook daglig. Dette innebærer da at de fleste bedrifter vil kunne finne sin målgruppe her. 

Instagram

  • I en underkant av 2 millioner nordmenn har faktisk en profil på Instagram. Nesten 60 % av instagrams norske brukere er kvinner, og det er også kvinner som er de ivrigste brukerene. Instagram eies av Facebook, og dette gjør at du kan blant annet utvide annonseplattformen til også å gjelde på instagram ved kampanjer på Facebook. 

Snapchat

  • Snapchat er det mediet som øker raskest med brukere i alle aldre. Snapchat brukes til å vise bilder og video fra arbeidshverdagen, sneakpeak på neste års kolleksjoner, eller andre morsomme historier som kan være interessante for målgruppen din. På Snapchat gjelder det å være kreativ i bruken for å differensiere seg. 
Bilderesultater for Sosiale kommunikasjonsplattform

Flere av disse plattformene supplerer hverandre på en god måte. Selv om faktisk Facebook er på toppen med antall aktive brukere, vil du faktisk kunne spre budskapet ditt på andre spennende og kreative måter på flere nettverk. Så det som kan være lurt da er å lage en strategisk pakke av nettverk som kan enten passe best til bedriften eller tjenesten din.

Kilder: 

Digital Hverdag

Min digitale hverdag består veldig mye digitalisering. Jeg er innom sosiale medier hele tiden, men de mest bruke applikasjonene er Facebook, Snapchat, Instagram disse bruker jeg daglig. Når man går på skolen så begynner man også å bruke flere plattformer som er da tilknyttet “skolens sosiale medier” som Canvas, Linkedin og Studentweb. Jeg kan faktisk ikke husk sist jeg skrev på hånd i timen, ettersom det har blitt så mye lettere å notere og ha oversikt for pcen man bruker.

Sosiale plattformer

Sosiale medier er noe vi bruker for å tilknytt oss de andre i samfunnet. Det er altså hvor vi deler informasjon med andre. De aller fleste idrettslag, jobb eller familiegrupper benytter seg av sosiale medier til informasjon deling. Derfor blir man mange avhengig av å bruke disse disse tjenestene til å gi informasjon til andre.

Linkedin

Ved å bruke sosiale medier kan man skaffe seg et nettverk. I denne applikasjon så skaper man sjansen til å bli sett, og skape et godt nettverk. Man skaffer seg forbindelser som kan hjelpe deg blant annet ut i arbeidsmarkedet. Jeg har fått i oppgave å skrive blogg innlegg, dette er da en fint sted å publisere de på for å bli “sett”.  Noen ganger er det faktisk sånn at noen enkelte også gir tilbakemeldinger og ros.

Google Docs

Dette er noe Arne Krokan har oppfordret alle i klassen om å bruke. Dette er da et digital verktøy hvor flere kan skrive samtidig. Vi kan da legge inn notater og oppgaver i ett felles dokument. Man bruker dette oftest i eksamensperioden for å få et bedre oversikt. Denne plattformen anbefaler jeg alle nye studenter å bruke fra dag en på skolen!

Refleksjonsnotat

I Arne Krokan sine forelesninger så har vi fått et nytt innblikk i hvordan verden beveger seg veldig fort fremover og tilliten vi har gitt teknologien. Vi har gått fra å lære om selvstyrte biler til kunstig intelligens (AI). Dette var utrolig fascinerende men samtidig veldig revolusjonerende og det at jeg har fått muligheten til å få den kunnskapen jeg sitter med nå gjør meg klar til fremtiden som kommer. I forelesningene så snakket vi om hvordan kunstig intelligens (AI) kommer til å ta over verden. Kunstig intelligens er så og si rundt oss alle, enten om du bruker pcen eller om du bruker en mobiltelefon. Veldig mange sider, har en egen chat box man bruke til å stille spørsmål. Dette er da intet menneske som svarer men heller en AI som gjør dette. Ikke bare kan AI chatte med mennesket på nettet, men Google har også jobbet med en AI som kan snakke via telefon og reservere bord til familien hvis det skulle være nødvendig.

Bilderesultater for Teknologi

Dette er veldig revolusjonerende og Google, Apple og Amazon er de selskapene som jobber veldig med dette. Det er jo disse selskapene som har den største økonomien til å gjøre dette, og jobbe med flere prosjekter samtidig. Det jeg har skjønt etter å ha vært i hver eneste forelesning til Arne Krokan var at den teknologiske utviklingen går raskt. De produktene som ble sett som ny f.eks Playstation 4 eller Xbox One har nå blitt utdatert. Jeg har også skjønt at teknologien kommer til å påvirke arbeidsplassene fremover og at dagens jobber kommer til å forsvinne i løpet av de 20 årene. Dette betyr at samfunnet må være klar for en teknologisk vekst, og at noen enkelte arbeidsplasser vil bli borte. Den arbeidsplassen som kommer garantert til å bli borte i løpet av de 20 årene er butikkmedarbeider. Amazon og flere kinesiske butikker har allerede startet butikker som blir styrt av en AI. Den registrere deg når du går ut av butikken og for hver vare du plukker opp. Beløpet for varene blir derfor summert på kassen automatisk og kan da betale veldig enkelt. Amazon har kalt denne butikken sin Amazon Go.

Bilderesultater for Amazon Go

Arne Krokan snakket også om androider og hvordan disse kommer kanskje til å bli en del av menneskeheten i senere fremtid. Kanskje det er en robot som venter på deg i det du kommer hjem? Kanskje robot blir en butler i senere fremtid? Alt dette blir spekulert og snakket nesten hverdag.

Man vet aldri hva som kan skje i fremtiden, men nå har ihvertfall Arne Krokan gjort oss litt forberedt på hva som venter oss. Det er fortsatt mye teknologier som kan bli skapt, og jeg håper virkelig jeg får muligheten til å gjøre en forskjell på samfunnets vekst i teknologi i senere tid.

Google Power Search

Google som kun startet ut som en søkemotor for å gjøre ting lettere å finne frem til har nå blitt et selskap som jobber med alt mulig av teknologi. Men det er veldig viktig å vite hvordan man bruker denne fine søkemotoren. Nesten alle bruker Google hver eneste dag, men spørsmålet er om vi bruker denne på den mest effektive måten? Det å ha kunnskap om hvordan vi bruker denne søkemotoren vil spare oss veldig mye tid. Arne Krokan har i denne sammenhengen oppfordretoss til å gjennomføre et kurs “Google Power Search”.

Hva er Google Power Search?

Google Power Search er et nettkurs som holdes av en forsker som heter Daniel Russel. Kurset forteller og lærer oss hvordan søkemotoren din Google egentlig fungerer. Kurset har seks emner, undertemaer og noen videoer, det tar faktisk et par timer å gjøre ferdig kurset. Etter å ha gjennomført kurset så blir man faktisk litt proff i å bruke søkemotoren til google. Siden jeg har gjennomført kurset har jeg nå lyst til å gi min mening til dere og hva jeg har lært.

  1. Bildesøk

Hvis du har noen gang funnet noen bilder på pcen din som du ikke husker hvor er fra? Eller om du kanskje har bilde av noe du ikke husker navnet på? Bildesøk er altså noe vi kan bruke ved å dra inn det spesifikk bilde vi vil ha informasjonen om.

  1. Fjern uønskede resultater

Man har sikkert opplevd at flere ganger når man prøver å søke, så kommer det frem uønskede lenker. Man kan nemlig ekskludere enkelte ord fra søkeresultatet.

  1. Finne spesifikke ord eller tekst

Du har kanskje prøvd å gjøre et søk på hvor du leter etter noe spesifikt, men det du da søker på ikke kommer frem. Det finnes nemlig en funksjon som kan gjøre dette lettere. Ved å trykke på CmD + F (MAC) eller CTRL + F (Windows), vil det dukke opp et søkefelt oppe i høyre hjørne. Her kan man da søke på det spesifikke ordet man vil finne på nettsiden eller teksten.

  1. Ulike søkemotorer

Google har flere ulike søkemotorer, det finnes noe som heter Google Scholar hvor man kan hende seg til fagartikler og akademiske lesestoff eller google patents hvor man kan søke opp ulike patenter og patentsøknader.

  1. Søk med bilde

Et av de kuleste funksjonene med Google er at man kan kun søke ved å bruke et bilde. Hvis du har lurt på hvor et bilde skulle være fra, eller hentet er det mulig å vite dette ved å laste det opp direkte på nettsiden.

Business Model Canvas

I denne ukens oppgave har Arne Krokan fortalt at vi skal skrive et blogg innlegg om Business Model Canvas. Her skal vi fortelle om hva dette går ut på og hva det brukes til.

Hva er Business Model?

Business model eller Forretningsmodel som man sier det på norsk beskriver altså hvordan en organisasjon skaper, leverer og fanger opp verdier – økonomiske, sosiale, eller andre former av verdier. Prossesen med å utvikle forretningsmodellen er en del av forretningsstrategien.

En forretningsmodell kan brukes til mye, men det jeg syntes er utrolig viktig er bevisstgjøringen. Med hjelp av modellen vil alle i en bedrift være bevisst på hvordan man skal nå eventuelle mål og de vil til en hver tid kunne ha kunnskap om det som trengs.

Westend61

Business Model (Forretningsmodell 9 steg)

Det er altså ni steg i forretningsmodellen:

  1. Kundesegmenter – hvem er målgruppen du ønsker å skape verdi for.
  2. Verdiløfte – Det å tilby verdi til kunden.
  1. Kanaler – Hvordan skal vi nå kunden? Hvilken kanal kan brukes.
  1. Kunderelasjoner – Hvordan beholde kundene eller forholde seg til dem.
  1. Inntektsstrøm – hvor kommer  pengene fra, hva sitter man igjen med?
  1. Ressurser – Hva trenger vi av ressurser?
  1. Kjerneaktivitet – hva må vi gjøre?
  1. Partnere – Hvilken leverandører skal vi f.eks jobbe med?
  1. Kostnader – Hvilke kostnader man har og hva vi må egentlig ut med.

Alle bedrifter har en forretningside, men man trenger en forretningsmodell for å komme til forretningside. Business mode canvas er lett å bruke og et utrolig bra verktøy.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Forretningsmodell

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/