Utvikle noe profesjonelt

I dette blogginnlegget har vi fått i oppgave å finne en engelsk dybdeinnlegg, for så å oversette det, og forbedre det til norsk. Jeg har i dette tilfelle valgt blogginnlegget skrevet av Brian Balfour, som heter «7 Principles To Mastering Growth». 

Dagens industri er preget av en avhengighet som kan være utfordrende å stoppe. Avhengigheten preges av «enklere» måter å gjøre ting på, forskjellige tips og triks som skal gjøre livet enklere, tips og triks som lover at man, med de tipsene, skal klare å håndtere veksten man har. Et kjapt søk på GrowthHackers.com, inbound.org eller andre nettsider med fokus på tips og triks for utvikling, gir oss et innblikk i avhengigheten. Dette er også grunnen til at jeg fant dette blogginnlegget meget interessant.

Som et resultat av dette, får folk i markedsføringsbransjen mesteparten av deres informasjon og lærdom gjennom nettopp slike nettsider, med tips og triks som egentlig ikke vil hjelpe deg med nettopp ditt problem. Ved bruken av disse blir man beklageligvis heller ikke noe bedre innen sitt felt.

De fleste problemer som oppstår nå til dags, er problemer som ikke allerede har et fasit-svar, hvor man må prøve seg frem. De fleste problemer som oppstår er dermed også forskjellige fra andre, med tanke på utgangspunktet en bedrift har. Det er dessverre ikke så enkelt at man ser på hva andre har gjort med et lignende problem, for så å utøve den samme prosedyren. Selv om en slik metode fungerte for noen andre, betyr det ikke nødvendigvis at det fungerer for deg.

For å bli en førsteklasses markedsfører handler det altså ikke om hvilke verktøy man bruker, men å mestre vekstfasen, rammeverket og tankeprosessen i bedriften for å løse de nye problemene i bedriften.

Så, hvordan utvikler man seg på best mulig måte?

1: GENERALISERT ELLER SPESIALISERT?

Forfatteren av denne teksten, Brian Balfour, blir ofte spurt av markedsførere om de skal være «generalisert eller spesialisert?»

Dette har vist seg å være et såpass populært spørsmål, hvor 100% av de han spurte under en undersøkelse, svarte feil. Dette er derimot delvis på grunn av at begge svarene er feil. Enkelte som besvarte spørsmålet begynte sakte, men sikkert å komme inn på rett svar, «form deg selv som en T», sa de. Hva betyr egentlig «å forme seg som en T»?

  1. Mestre det grunnleggende
  2. Gå dypt

Mestre det grunnleggende

Det grunnleggende er enkelt og greit det alt annet bygger på. Man kan se på det som grunnmuren i et hus, der man trenger en solid grunnmur for at huset skal bli solid. Har du ingen solid grunnmur, vil også huset til slutt falle sammen, uten at det er noe du får gjort. For eksempel hva er det som gjør at enkelte, som Lebron James, er mye bedre i basketball enn alle andre? Jo, han er best til å gi pasninger, skyte og drible, det grunnleggende i basketball.

Jo bedre utgangspunkt bedriften har med det aller mest grunnleggende, jo lettere er det for bedriften å mestre veksten og problemene som følger med.

De fire punktene som er grunnleggende når det gjelder vekst:

  1. Analyse – Forstå meningen bak data som man samler, for å identifisere, forstå og komme med nye ideer og løsninger for bedriften.
  2. Kvantitativ modellering – Forstå din egen historikk i bedriften og bruk den til din fordel, for å kunne simulere hvordan fremtiden i bedriften vil bli.
  3. Kundepsykologi – Dataen du samler vil ikke kunne hjelpe deg, med mindre du kan påvirke tallene på en autentisk måte. Her handler det om å kunne forstå psykologien hos kundene, problemer og løsninger for å se hva kunder responderer på.
  4. Formidling – Man kan være best på kvantitativ modellering, analysering av data og å forstå kundepsykologien, men for å mestre vekst må du forstå hvordan du bringer disse punktene sammen, og gjør de interessante for de potensielle kundene dine, dette kalles formidling.

Gå dypt

Brian Balfour har en jobb som krever at han ansetter medarbeidere. Under ansettelsesprosessen fant Balfour ut at de som kommer på intervju, og sier de kan tradisjonell markedsføring, facebook ads, innholdsmarkedsføring og noen andre typer markedsføring, ønsket å være generaliserte, de var til og med stolte av å være generaliserte. Dette høres kanskje bra ut på papiret, men så fort Balfour tok et lite dypdykk for å finne ut hva de egentlig kan, fant han ut at de fleste kun er middels god i alt de påstår å være gode til. De var derimot ikke veldig gode i noe som helst, bare middels god i alt.

«Å være helt ok på flere nivåer, er mye mindre verdifullt enn å være best på 1 ting»

Det å «gå dypt» handler altså om at man må kunne forstå alle aspekter av et tema. Når man går dypt blir man rett og slett satt på prøve, hvor man må kunne løse problemer som ingen andre har løst tidligere, man må tenke selv. Den beste måten å løse slike problemer, er å nettopp løse enda flere problemer, og etter hvert vet man akkurat hvordan de ulike aspektene av samme tema reagerer ved endringer foretatt av deg. Underveis i denne prosessen bygger man kunnskap, som gjør at problemene du kan løse får høyere og høyere vanskelighetsgrad.

Bafour har gitt rådet om å «gå dypt» eller «dypdykk» til flere personer som er i starten av sin karriere, svarene han har fått ved å gi dette rådet så typisk slik ut:

«Hva om jeg ikke liker det?»

«Jeg vil kanskje ikke basere hele karrieren min på det området.»

«Jeg vil ikke bli sittende fast på dette området.»

«Jeg må være virkelig sikker på at det er det jeg vil før jeg begynner.»

Den eneste måten å kunne besvare disse spørsmålene er gjennom å prøve det. Man klarer ikke å tenke seg frem til svarene på disse spørsmålene uten å ha prøvd det først. Det er som om man skulle sagt at en matrett man ikke har smakt, ikke smaker godt, fordi du ikke liker utseendet.

Det er også viktig å tenke på at dette ikke er snakk om hele livet ditt, dette tar ikke 10+ år. Setter man seg virkelig inn i et tema, et område, vil man kunne være veldig god på akkurat dette innen 1-2 år, hvis man dermed ender opp med å ikke like tema, vil ikke Bafour anse dette som bortkastet tid, man har jo lært. Prosessen med å dypdykke inn i et tema gjør det nemlig enklere å dypdykke inn i et annet tema, da vet du jo hvordan du gjør det.

2: HVA VIL DU JOBBE MED?

En stor del av informasjonen man tilegner seg kommer fra prosjekter som du er med på innad i din bedrift. Derfor er det vesentlig at du velger hvilke prosjekter du ønsker å delta i med omhu, men hvordan velger du hvilke prosjekter du skal være med på?

Hvis man tar en titt på modellen over, ville de aller fleste valgt de prosjektene som går innenfor de blå kvadratene. Du derimot bør velge den grønne – bli med på prosjekter som utgjør en forskjell for bedriften, men som ingen andre ønsker å ta.

Det at den utgjør en stor forskjell for bedriften sier seg selv, men prosjekter som dette er upopulære for de ofte er rotete og vanskelige å gjennomføre. Ved å ta denne typen prosjekter oppnår du 3 ting:

  1. Du lærer mye på grunn av at dette prosjektet i utgangspunktet er veldig utfordrende.
  2. Rotete prosjekter krever at du har en dypere forståelse for å kunne løse oppgavene som kommer din vei. Siden ingen andre ønsker å ta dette prosjektet blir du automatisk «eksperten» i din bedrift på noe som utgjør en stor forskjell for bedriften.
  3. Du putter deg selv i søkelyset for resten av bedriften. Denne typen prosjekter har en tendens til å bli fulgt med på av alle i bedriften, du blir sett på som en leder fordi du prøver å løse en oppgave ingen andre har løst før. Man kan nesten påstå at alle ønsker seg en slik medarbeider.

En kombinasjon av disse utløser en dominoeffekt. Ettersom du har klart å løse en oppgave som ikke er blitt løst før, kommer folk til deg med slike oppgaver fremover også. Og siden man har klart å løse vanskelige oppgaver tidligere, går det lettere å løse nye, vanskelige oppgaver. Muligheter vil dermed begynne å dukke opp rett foran nesa di, i stedet for at du selv må oppsøke mulighetene.

3: SØRG FOR Å HA LITT KUNNSKAP PÅ OMRÅDET DU BEVEGER DEG UT PÅ.

Bafour bruker uttrykket «ha en fot i kjent terreng, og den andre i ukjent terreng». Da han først startet i sin første jobb etter endt utdanning, endte han opp i en situasjon hvor 90% av det han fikk som oppgaver var «ukjent» terreng. Dette gjorde at Bafour slet med å få noe som helst fremgang i arbeidet sitt, og kom seg egentlig ingen vei. Lederen hans ble raskt klar over situasjonen, og endret oppgavene til Bafour slik at han hele tiden hadde oppgaver som kunne løses med en fot i kjent terreng, men den andre foten i ukjent terreng. På denne måten lærte Bafour å bruke det han kunne for å løse oppgaver han ikke kunne, noe som er oppskriften på å vokse som person.

Det er derimot viktig å huske på at du heller ikke bør være for mye i kjent terreng, da det blir begrenset med hvor mye du lærer. Her er det viktig å finne en god balanse mellom kjent og ukjent terreng, som gjør at du hele tiden blir utfordret av oppgavene, men likevel ikke blir lei og oppgitt over å ikke kunne løse de.

Realiteten er at det ikke er noe fasit på hvor mange prosent av kjent og ukjent terreng som er den perfekte balansen. Man må derimot hele tiden klare å tilpasse seg, og vite hvor mye som er kjent for deg og hvor mye som er ukjent, for å kunne finne en måte å jobbe deg tilbake til midten av skalaen.

4: VIS HVA DU KLARER

Lenge har det vært normalt når man studerer å ta noen fag som er enkle, for å få et bedre snitt på skolen, men blir man noe flinkere av dette? Det handler altså altfor mye om hva du klarer på eksamener og lignende, og hva snittet ditt på skolen er, i stedet for hvilke problemer du klarer å løse, og hvilke kvaliteter du har utenom dette.

Denne tankegangen er ifølge Bafour utdatert fordi:

  1. Som Google selv har oppdaget, har eksempelvis karakterer på universitetet lite til ingen sammenheng med hvor suksessfull en person i en hvilken som helst stilling har blitt i ettertid. Et selskap som var kjent for å hele tiden kun ansette de med høyt karaktersnitt på universitetet, har i ettertid endret denne tankegangen og ser mer på personene bak karakterene.
  2. Internett har gjort at det man faktisk kan er mer gjennomskuelig, det er enklere å se om man er flink til noe, eller om man kun har pugget til en eksamen for så å glemme det hele etterpå.

Det handler altså ikke lengre om karakterer og lignende, men å kunne vise til godt gjennomført arbeid på ditt felt. Bafour ser flere og flere som legger til sertifikater og erfaringer på LinkedIn, fremfor å legge frem hvilke oppgaver de har klart å løse. Likevel, som en arbeidsgiver, ser han ikke på dette, han kunne faktisk ikke brydd seg mindre om hvilke sertifikater du har tatt, med mindre du kan vise at du klarer å bruke dette i hverdagen, og for å løse oppgavene du blir gitt.

5: BYGG EN PLATTFORM

Bafour’s erfaring de siste 7 årene, etter å ha analysert hva som gir han 80% verdi, men kun 20% innsats, har han funnet ut at det er 1 ting som hele tiden har hjulpet han en god del. Nemlig å skrive blogg. Man trenger ikke engang å skrive blogg ofte, men det er fortsatt noe som gir han ekstremt høy verdi. Bafour sier at det som har gitt han omtrent alle jobbmuligheter, og jobber han har hatt oppgjennom tiden, er kontakter via sin egen blogg. Han sier derimot ikke at du må lage en blogg, men at du derimot bygger en plattform som du eier til eget bruk. Plattformen kan være så mangt, det kan være blogg, podkaster, videoer med mer. Du må nesten velge den plattformen du liker best, hvor du er mest komfortabel.

6: SKAFF DEG EN MENTOR

Dette høres kanskje litt merkelig ut, men det å skaffe seg en mentor er noe av det vanskeligste, men også mest effektive man kan gjøre.

Det de aller fleste tror er at du må skaffe deg en god mentor for å kunne gjøre en god jobb. Faktumet er derimot det motsatte, at man skal gjøre godt arbeid først, for å kunne skaffe seg en god mentor. Målet her er ikke at mentoren skal gjøre arbeidet for deg, men guide deg i riktig retning for at du selv skal klare å løse problemene som oppstår.

Denne «guidingen» finnes i to forskjellige fasonger:

  1. Objektive meninger. Alle du hele tiden har rundt deg (familie, venner, kolleger og lignende) har deres egne personlige, lite objektive meninger, som kan villede deg i forskjellig retninger. Verdien av å ha en mentor er å ha noen som har en objektiv mening, som ikke er basert på deres personlige meninger, som dermed ikke har noen innvirkning på hvordan du løser dine problemer, annet enn objektiv hjelp.
  2. De rette spørsmålene. Gode spørsmål fører til gode svar. En god mentor vil derfor spørre deg gode spørsmål, som du ellers ikke ville tenkt over. Med denne prosessen klarer du kanskje å se på problemet du har foran deg i et annet perspektiv, som du kanskje ellers ikke ville sett.

7: HVORDAN VÆRE PROAKTIV VERSUS REAKTIV

Hvis du klarer å gjennomføre de 6 ovennevnte punktene, vil du høyst sannsynlig ha en hel haug med muligheter strømmende mot deg. Dette skaper derimot et nytt problem: reager på ting som kommer mot deg kontra være proaktiv på hva du vil ha.

Å være reaktiv ender nesten alltid med resultater du er halvveis fornøyd med. Det er derimot utfordrende å si nei til en mulighet, på en objektiv måte, hvis man ikke har noen kriterier man har satt på forhånd for hva man ønsker.

Det mest normale rådet vil være å være proaktiv fremfor å være reaktiv, men etter hvert som Bafour har sett andre bruke dette rådet, har han lagt merke til noen generelle problemer. Den proaktive tankegangen tvinger deg til å spørre deg selv om hva du egentlig vil. Å forstå svaret på det spørsmålet virker enkelt, men kan være utfordrende for mange.

Svaret er derimot enkelt. «Hva har jeg egentlig lyst til?» er noe du ikke kan tenke deg frem til, du må faktisk prøve ting for å forstå hva du vil.

Bafour’s råd er altså:

I stedet for å føle at du må komme frem til et konkret svar, og det er det eneste som er rett, behandle de ulike mulighetene du får som eksperimenter.

Han bryter det hele ned til 4 enkle steg:

  1. Tenk deg frem til hva du i teorien ønsker
  2. Planlegg eksperimentet
  3. Gjennomfør eksperimentet
  4. Analyser resultatene du får

Om resultatene kan sies å være positive, fortsett. Hvis resultatene er negative, slutt med det du gjør, bruk informasjonen du har tilegnet deg til et nytt eksperiment, begynn på nytt.

Å lære seg prosessen rundt vekst i markedsføring er altså også å lære seg problemløsning. De beste reglene er ikke snarveier, men en investering i fremtiden din, hvor du hele tiden utfordrer deg selv.

KILDER:

Hele dette blogginnlegget er en tolkning/oversettelse av et blogginnlegg skrevet av Brian Balfour 12. oktober 2016. Hentet 16.05.2020.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *